Tebake på Tombontsoa

Ja da var vi tebake på Tombontsoa igjen etter fire uker i regnskævven! Og ja det regner mye i regnskævven! Vi hadde regn i ca 2  av 4 uker! Og da snakker vi ente om no puslete høstregn som vi får i Norge… Nei da prekær vi om bøtter som fylles i løpet ta sekunder(i hvertfall nesten)! Det må vell kanskje sias at det var syklon, men det kan vi gøtt putte litt under storn! Regn vare!

Men vi hadde ett par fantastiske uker i finværet. Vi var på såkalt “turne” hvor vi var med på undervisning i ny teknologi og planteteknikker. Over alt hvor vi var blei vi godt mottatt sjølom de ente hadde sett så mye vahaza før. Vi var med å viste hvordan de best kunne dyrke grønnsaker og åssen radrenseutstyr virker.

- Manao salamzao! Petter under tilsyn og opplæring i bruk av radrenserutstyr til ris. Kan redde mange ryggær og spare mange timærs ærbe denna

 

To ivrige lærere (les elever) som viser hvordan en snur tælla på østlandsk, etterpå hadde vi over kompost som innbyggærne hadde lært å lage tidligere

 

 

Under turneane bodde vi på en hovedbase som tilhører “Sofaspan” prosjektet vi har jobba i. Denna basen lå to-tre timers biltur (ca 4mil på “ganske god” vei)  ifra Ifanadiana og vekk fra sivilasjonen vi alle kjenner så godt. Der var det verken strøm eller telefondekning, men mange hyggelige folk som var veldig begeistra over besøk av vahaza. Byen vi bodde i hette Ambohimisafy og er ei litta by pent plassert ved siden a en stor ælv.

På denna turn fikk vi også føle litt på hvordan det er å værra gasser. Hittil hadde vi vært godt “beskytta” på Tombontsoa, men nå var den gassiske dags og leveorden på planen. Og det er ka nskje noe av det beste vi har fått oppleve på Madagaskar. Nå var det ikke lenger noen kjære mor; nå var det ris og laoka(tilbehør) tre ganger om dagen, vasking av tøy, matlaging og arbeid uten traktor og sveiseapparat. Vi fant også ut hvorfor så mange mennesker sitter ved veien sammen (Det er virkelig spennanes når det en gang sku kjøre forbi en bil).

Vi blei også overraska over hvor sosiale folk var der. Om kvelden når mørket hadde lagt seg samlet folk seg både her og der og satt sammen å preka eller sang sanger. Var virkelig noe som var værdt å få med sæ!

Dyrelivet vare heller  ente no å si på, fikk se både det ene og andre under vårt opphold i skævven.

Når denna karn setter sæ på nakken din, lønnere sæ ente å slå. Det fant jeg fort nok ut!

 

 

 

 

 

Menneskets beste venn hadderøm åsså utte i de dype skoger.

 

 

 

 

Denna karn var helt klart ente menneskets beste venn ihvertfall ente våres noe han ikke mukka me å bevise vær enda gang vi gikk forbin.

 

 

 

Her serru  vekkerklokka våres og han hørtes gøtt!

 

 

Laoka, en slags kreps/reke som blei fiska opp fra ælva vi bodde ve sia ta.

 

 

 

 

 

Slanger var det åsså en go del ta

Denna stakkarn satt inne og så ente ut te å værra spesielt glad for det, men det var ente stort vi kunne gjørra forn

 

 

 

 Her ett lite utsiktsbilde fra en av turneane vi var på. Lite av den skævven som en gang dekte mesteparten av Madagaskar, Desverre!

 

 

 

 

En av landsbyane vi besøkte. Fint plassert oppå en høyde med utsikt over store rismarker. 

Det var ikke alltid sti dit vi sku så da måtte vi benytte oss ta lokal transport.

 

 

 

Mahafaly an’iOlve fa fararano akondro eto Ambohimisafy. Tia akondro be izy!

 

Vanilje